Mine barn er blitt store. I mange år syntes jeg oppveksten deres var uendelig. Familiemiddager, bursdager, skoleavslutninger, høytider og ferier kom i en stadig strøm. Nå er barna 13 og 15, store, kjekke unge gutter. Men også ungdommer som begynner å orientere seg ut mot en annen tilværelse enn den i familien vår. Hvor mange flere sommerferier vil vi tilbringe sammen, hele familien? Ikke mange. Mor kjenner absolutt separasjonsangsten!
En ting er å gå glipp av deres daglige tilstedeværelse. En annen ting er å bidra til at de klarer seg i voksenlivet – også når det butter imot. Vi prøver å fylle på med gode opplevelser. Somrene har vært sjø-preget i alle år – fra eldstemann skeptisk krøllet sine 4 måneder gamle tær i det kalde vannet. Fra lek med bøtte og spade har somrene utviklet seg, med krabbefiske, opplæring i rokunsten med farfar, storsei-fiske med bestefar, svømming, snorkling, 9.9-hesters motor, vannski… Og i år oppdager vi igjen at større barn trenger nye utfordringer. Nylig kjøpte vi en liten, gammel selbåt – en Laser. Gutta fattet interesse, og hele familien deltar med glød i lær-å-seile-prosjektet.
For gode opplevelser, sammen i familien, er viktig. Det er armeringen i byggverket livet. André Bjerke har sagt det finest av alle:
TIL UNNSETNING
Rapport fra livets krig: Din front er brutt
og slaget tapt. Du dør! Ditt spill er ute.
Da hender det. Som solblink i en rute
blir bilder tent i deg: Du så som gutt
to joller ved en brygge…en forbudt
morell på treet…røken fra en skute…
et mønster i en gammel sofapute…
Men hvorfor dette i ditt dødsminutt?
Hva strømmer til? De bilder som ble sett
en gang da syn og salighet var ett:
De skjulte kraftreserver i deg selv.
Morellen, røken, puten og to joller
har unnsatt deg i tide. Fronten holder.
Du lever! Du vil leve likevel.
Detenemeddetandre's Blog 
Hyggelig å se at du skriver igjen, ha en fin seilbåtsommer, hils gutta, vi tøffer rundt i koggen. Hilsen Anniken